Været lurte alle - igjen

Været lurte alle - igjen

Varmerekorder i februar gir et unormalt stort fall i strømprisen. Men det høye utgangspunktet fra januar gjør at den likevel lander høyere enn snittet.  

Markedet stålsatte seg for sprengkulde og skyhøye priser, men i februar kom varmen – og prisfallet: Etter nesten-rekordhøy strømpris i januar med 53,78 €/MWh, falt den nordiske systemprisen for februar til 45,86 €/MWh. Det er et fall på hele 7,92 €/MWh – og et tilsvarende prisfall har kun skjedd to ganger tidligere i historien.

Men siden utgangspunktet var det høye prisnivået i januar, betyr ikke det kraftige fallet at prisen landet på et nevneverdig lavt nivå.

 

Februar ble rekordvarm

Varmebølgen kom som en overraskelse på de fleste. Værprognosene for februar meldte lenge om kaldere vær enn normalt, men det stikk motsatte skjedde. Temperaturene ble langt høyere enn vanlig for årstiden, over store deler av Europa. I England noterte meteorologene hele 21 grader i februar, nøyaktig ett år etter at den brutale kuldebølgen «Beast from the east» drev energiprisene rett til værs.

Prisene for februar var lenge ventet å havne på omlag 60 €/MWh, men uten høyt forbruk og med noe nedbør, ble den faktiske prisen langt lavere. Og det er billig import fra Tyskland som forklarer noe av fallet.

 

Nordisk pris lå over tysk pris

Den tyske strømprisen for februar ble nemlig lavere enn den nordiske, og endte på 42,82 €/MWh i februar. Prisfallet fra nyttår ble på hele 37 prosent i det tyske markedet. Og siden kraftbørsene sender varene i retning av den høyeste prisen, skapte prisforskjellen import av strøm til Norden gjennom februar.

 

Kullkraften faller

Faktorene som spilte inn på februars lave strømpriser ble altså mangefasetterte: Et overraskende mildvær på kontinentet, pluss perioder med mye vind som holdt turbinene i gang, samt et markert fall i både gasspriser og kullpriser. 

Kullprisen i det nordeuropeiske markedet har falt med omlag 25 prosent siden i høst, mens gassprisen har blitt kuttet med hele 40 prosent. Noe av årsaken til droppet i kullprisen handler om utslippskvotene for CO2, som skal regulere bruken av utslippskrevende energikilder. Prisen på disse kvotene la seg 1,5 Euro under snittet for januar, mye på grunn av lavere kraftproduksjon som følge av lavere strømforbruk. Når det relativt sett produseres mer gasskraft enn kullkraft, reduseres utslippene, og dermed også bruken av kostbare klimakvoter. 

Handelskrigen mellom øst og vest bidrar også til å dempe prisene, sammen med den pågående usikkerheten rundt Brexit-prosessen. Men ingen er i tvil om hvem som fikk hovedrollen i energimarkedet i februar: Det var været, som er mer uforutsigbart enn noen gang.