Dyr avslutning på strømåret 2018

Dyr avslutning på strømåret 2018

Strømprisen dro seg opp igjen mot slutten av året. Mindre nedbør og dyre klimakvoter er bare noe av forklaringen.

I sommer fikk vi rekordhøye strømpriser på grunn av langvarig tørke. Mange trodde at det måtte et mirakel til for å fylle opp vannmagasinene igjen, men noen regntunge uker sørget for at det skjedde – nesten. I løpet av august-september var ressurssituasjonen i Norden nesten tilbake på normalt nivå, og spotprisen gikk ned igjen.

Men det skulle ikke vare: Gjennom november og desember har ressurssituasjonen svekket seg på nytt. Prisene har derfor steget hele høsten, så også i desember. 51,56 €/MWh ble snittprisen for desember i Norden. Dette er 77 % høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene. Ser vi på historikken helt tilbake til 2000, har det kun vært to år hvor desemberprisen har vært høyere enn i 2018.

 

Mer enn været forklarer

Med denne reduserte ressurssituasjonen i Norden blir strømprisene mer avhengig av hva som skjer i strømmarkedene rundt oss, både i Øst-Europa og i Sentral-Europa. Her er Tyskland ofte det markedet som har størst innflytelse, og også her peker priskurvene oppover. Strømprisene i Europa har steget jevnt gjennom hele 2018, noe som igjen påvirkes av prisen på gass og kull, som er innsatsmidlene i produksjonen. Selv om oljeprisen faller kraftig, så holder andre råvarer seg godt i pris – kull inkludert.

Og her kommer vi til en stadig viktigere faktor, nemlig den sterkt økende prisen på utslippskvoter for CO2, som de fossilbaserte strømprodusentene må ut med. Etter at CO2-prisen først doblet seg i løpet av 2017, har den på toppen av dette blitt tredoblet i 2018. Nesten halvparten av den tyske strømprisen består nå av kostnaden på utslippsrettigheter. Og siden disse kvoteprisene fremdeles stiger, forventer markedet at de tyske strømprisene vil forbli høye også neste år. Dette påvirker i sin tur også de nordiske fremtidsprisene.

 

Ny produksjonsrekord i Norge

Fredag 14. desember ble det satt ny produksjonsrekord i Norge. Den nye rekorden lyder på 27.513 MWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Og for den som lurer: 26 600 MWh av denne produksjonen kom fra vannkraft, mens vindkraft bidro med 550MWh – og de siste 363 MWh kom fra andre kraftkilder.

Det at prisene lå høyt for denne timen, bidrar også til at flere produsenter ønsker å produsere kraft. De 550 MWh som kom fra vindkraft i rekordtimen, tilsvarer omlag 1/3 av den installerte effekten i Norge. Her vil det komme mer snart, siden vindkraft er ventet å øke massivt de neste årene – slik at vindturbinene i mye større grad vil bidra til å forsyne Norden med strøm. Også i Sverige vil vi få mye ny produksjonskapasitet i årene fremover, samtidig som vi i tillegg får inn en ny stor kjernekraftreaktor i Finland fra 2020.