August bremset prisveksten

August bremset prisveksten

Priskurven på strøm er på vei ned, selv om august havnet godt over snittet for de siste ti årene.

At strømprisen stiger fra feriemåneden juli og fram til hverdagen starter igjen i august, er ganske normalt. Slik ble det også denne sommeren, men prisoppgangen i år ble lavere enn hva vi har sett tidligere år.

I august havnet strømprisen i Norden på 36,11 €/MWh – noe som er en økning på 3 prosent fra juli. Likevel, når vi løfter blikket og ser hele året under ett, er priskurven på vei ned. Da noterer vi at august havnet på omlag 10 prosent lavere pris enn gjennomsnittlig strømpris så langt i år.

Zoomer vi enda mer ut og ser på augustprisene for de siste fem årene, endrer bildet seg dramatisk: Da kommer årets august hele 21 prosent høyere enn snittet. Utvider vi tidshorisonten til de siste ti årene, ligger prisen i august 2019 omlag 11 prosent høyere enn gjennomsnittlig augustpris.

Bedring i ressursbalansen
Men, tilbake i 2019 - hva har skjedd? Etter den tørre ferietiden i sommer, har våtere vær sørget for at ressurssituasjonen for vannkraften i Norden bedret seg mye gjennom august.

Denne bedringen i den nordiske ressursbalansen bidrar til å holde prisene lave sammenliknet med strømprisene i Europa. Og prisforskjellen mellom Norden og Europa vil påvirke import- og eksportsituasjonen. Norge har faktisk en nettoimport av strøm på 0,6 TWh så langt i år. Normalt eksporterer Norge strøm til resten av Norden og til Europa.

Import av strøm snus til eksport
Import av strøm bidrar som kjent til å dempe prisoppgangen i perioder med en anstrengt kraftsituasjon, der alternativet hadde vært å starte opp dyrere produksjon av strøm – for eksempel gasskraft.

Nå har det snudd, siden ressurssituasjonen er i bedring og vi i tillegg venter godt med ny vindkraft i markedet denne høsten og vinteren. Da sørger lavere priser i Norge for at kraftflyten snur fra import til eksport.

Fremtidsprisene slaktes
I kraftmarkedet hører vi mest om spotprisen. Dette er en pris som settes time for time på kraftbørsen, og den lengste horisonten er 24 timer frem i tid. I tillegg finnes det også et eget fremtidsmarked, der aktørene i markedet kan kjøpe og selge kraftpriskontrakter mange år frem i tid.

Prisen for disse kontraktene bestemmes ut fra summen av alle forventningene i markedet. Det betyr at fremtidsprisen gjerne svinger i takt med prisene på råvarer som olje, kull og gass samt prisen for utslippsrettigheter. Alle disse er viktige innsatsfaktorer for å produsere strøm i Europa. I tillegg spiller forventningene om den fremtidige kraftbalansen i Norden inn.

Gjennom august har prisen for å kjøpe strøm for neste år falt med 15 prosent, og ligger nå på ca. 34 €/MWh. Dette er 10 prosent lavere enn snittprisen så langt i år. Og ser vi enda lengre fram i tid, til årene etter 2020, ligger fremtidsprisen der enda lavere.

Forklaringen ligger i markedsaktørenes forventning om at Norden skal ha et stort overskudd av kraft som må eksporteres, og dermed må prisene i Norden ligge lavere enn prisene i Europa.