Dynea får betalt for ikke å bruke strøm

Dynea får betalt for ikke å bruke strøm

Dynea bruker mye elektrisitet, men kan også bruke andre energikilder for å produsere damp. Fleksibiliteten tjener selskapet gode penger på.

- Vi er villige til å kutte strømforbruket vårt i perioder med høy belastning i strømnettet. Vi får da betalt for at strømmen kan skrus av, selv om den ikke nødvendigvis blir skrudd av, sier Svein Brokke, Site Service Manager i Dynea.

Hvert år bruker selskapet 130 GWh energi for å produsere damp. Anlegget på Lillestrøm leverer ikke bare damp til Dyneas egen produksjon av lim og andre kjemiske produkter, men også til andre selskaper på samme industriområde.

Dynea bruker flere energibærere for å produsere damp; spillvarme og prosesstrømmer, naturgass og elektrisitet. Spillvarmen brukes som grunnlast. Hvilken energikilde som brukes der etter, bestemmes til enhver tid av hva som er mest lønnsomt.

- Muligheten for å bruke flere energikilder gir Dynea en fleksibilitet som selskapet kan tjene penger på, sier Lars Petter Hansen, Key Account Manager i LOS Energy.

Han forklarer:
- I tidsrom med høyt forbruk, for eksempel om morgenen på en kald vinterdag, er det knapphet på effekt. For å dekke økende etterspørsel på de mest ekstreme tidspunktene i løpet av året, må Statnett enten bygge ut kapasiteten i strømnettet for milliarder, eller lage incentiver for at en del storkunder kan redusere energiforbruket i disse tidsrommene, sier Hansen.

Statnett kjøper effekt
Incentivene er på plass. Statnett kjøper effekt fra markedet i tidsrom med høyt forbruk. For kunder som Dynea, som kan opprettholde produksjonen i perioder uten å bruke elektrisitet, er dette spesielt interessant. Også bedrifter som kan stanse og starte produksjonen på kort varsel, uten at det påløper ekstrakostnader, finner tilbudet fra Statnett interessant.

Statnett inngår avtaler med aktører som representerer minst 10 MW i et leveringsområde. LOS Energy koordinerer ofte flere kunder, som hver for seg ligger under minstekravet, i et felles tilbud. Det legges deretter inn bud i de ulike geografiske markedene.

- I perioder med milde vintrer vil prisene være lave, fordi Statnett da ikke trenger å kjøpe effekt. Ved knapphet på effekt, vil behovet øke og prisen stige. Statnett kjøper effekt for flere hundre millioner kroner hvert år. Bedriftene får betalt mellom 50.000 og 100.000 kroner per MW de bidrar med, sier Hansen.

Fem dampanlegg
Dynea har totalt fem dampkjeler med en samlet kapasitet på 56 MW. Av disse utgjør el-kjelen kun ett anlegg på 12 MW.

- Vi utnytter energi fra store spillvarmekilder og prosesstrømmer for å produsere damp. Disse leverer grunnlasten. I tillegg kan vi bytte mellom elektrisitet og naturgass for å levere topplasten. Vi har få kontinuerlige prosesser, og kan styre produksjonen slik at vi ikke har bruk for el-kjelen i ganske lange perioder, sier Brokke i Dynea.

- Vi ser derfor muligheten til å tjene litt penger uten å gjøre noen store investeringer. Produksjonsutstyret som tar over for el-kjelen, må uansett være i god stand, sier Brokke.

Han liker tanken på å utnytte eksisterende kapasitet i nettet.

- Ved at mange aktører samhandler kan vi bedre utnytte de investeringene som allerede er gjort. For oss er det avgjørende at produksjonsprosessene ikke blir skadelidende, og at vi ikke skaper problemer for kunder og leverandører. Alt dette er godt ivaretatt, sier Brokke.

Les også: Artikkel i Dagens Næringsliv fra 27.06.2017: Får betalt av Statnett for å skru av (Abonnements-sak)